FREDRIKSTAD (VG) Bak høye murer soner 14-barnsmoren Kirsti Larsen (46) fengselsstraffen. Forbrytelsen var at hun ikke ga sønnen et navn som myndighetene kunne godta.

BAK MURENE: - Jeg kunne ikke adlyde og betale boten. Derfor havnet jeg i fengsel for et navns skyld, sier Kirsti Larsen - 14-barnsmoren som soner to dager for brudd på navneloven. Foto: THOMAS ANDREASSEN

- Mange bøyer nok av for «storebror» og betaler sin bot. Av prinsipp kunne jeg ikke gå med på denne urimeligheten, sier fangen til VG.

To dager før hennes trettende barn kom til verden i april 1995 hadde den kristne kvinnen en sterk drøm. En stemme sa på engelsk at barnet skulle hete «Bridge». I stedet fant hun det hebraiske ordet for bro. Derfor ga hun sønnen navnet Gesher.

Nei, sa folkeregisteret i Hurdal. Kirsti og mannen Øyvind anket til Fylkesmannen i Akershus. Også han sa nei. Paret ba Fylkesmannen gi gutten et godkjent navn, men det kunne han ikke gjøre.

Navnet er for «fremmedartet og unorsk». Videre var det ikke et tydelig nok guttenavn og til sist: Gesher ligner for mye på etternavnet Geser. Slik var argumentene.

Innen fristen

I herredsretten gikk det ikke bedre. Med fem små barn til stede ble paret dømt til å betale 1600 kroner i bot for ikke å ha gitt sønnen et lovlig navn innen fristen.

- Vi ønsket ikke å betale denne boten. Mannen min ble da tvangstrukket via arbeidsgiver. Men for meg som var hjemmeværende uten fem øre hadde det offentlige ingen mulighet til å inndrive boten, forteller Kirsti.

- Jeg tør påstå at vi lever under fattigdomsgrensen, legger hun til.

5. november kom innkallingen til soning. Underskrevet av lensmannen i Eidsvoll og Hurdal. Med trussel om at hun ble hentet hvis hun ikke møtte selv.

Soning

Kvinnen med 10 hjemmeværende barn skulle møte til to dagers soning ved Fredrikstad kretsfengsel fra 21. desember klokken 13.00.

- Mulig trodde øvrigheten at jeg ville komme løpende med pengene da de varslet om fengsel rett oppunder jul, men nei, jeg lot meg ikke skremme, sier kvinnen som har satt 14 barn til verden.

Mandag vinket hun farvel til barna. Med buss og tog bar det til Fredrikstad.

- Jeg må innrømme at jeg fikk en uventet skamfølelse da jeg steg av toget på Fredrikstad jernbanestasjon og måtte be noen forklare meg veien til fengselet, sier fangen.

Småpratet

- Kanskje kan min historie vekke borgere og øvrighet, tenker hun:

- Folk bør vite at en bot alltid følges av en subsidiær trussel om fengsel. Jeg tror bøter brukes for lettvint. Da kan det sannelig være på sin plass at noen løper linen ut og går i fengsel. Jeg har ikke bedt om å komme hit. De som har sendt meg hit får ta det «store» ansvaret, sier hun.

Hennes første døgn i fengsel har forløpt bra. Kvinnefengselet i Fredrikstad ventet henne ikke. Men hun hadde papirene i orden. Mottagelsen var den aller beste. Det første døgnet har Kirsti montert ventilasjonsluker og småpratet med innsatte medsøstre.

- Følelsen av å måtte gi fra seg eiendeler, være innelåst og fratatt friheten, er merkelig. Egentlig er det en alvorlig sak å være i fengsel. Jul feirer vi ikke i familien, så sånn sett har ikke oppholdet forstyrret meg. Men det koster oss. Mannen min må jo være hjemme for å passe barna, mens jeg sitter bak lås og slå.

- Men kunne du ikke latt prinsippene fare? Et norsk tilleggsnavn hadde jo løst saken?

- Selvfølgelig kunne jeg det. Nå er det heller ikke slik at jeg følger alt hva jeg drømmer om natten. Og jeg er slett ikke for å gi mest mulig ekstreme navn på barna mine.

Sabbatsregler

Jeg tror vi generelt sett er altfor lydige. Lar livene våre styres av regelverket. Historien har stygge eksempler på hvor ille det kan gå i ytterste konsekvens hvis vi bare adlyder. Da henviser jeg til Jesus som sa da noen hengte seg opp i at andre ikke fulgte sabbatsreglene til punkt og prikke:

«Sabbaten er til for mennesket, mennesket ikke til for sabbaten.» Og Gesher er da ikke så fælt?

- Er du anarkist?

- Uavhengig kristen anarkist, kanskje. Jeg kan ikke så mye om anarkisme.

Kirsti og Øyvind Larsen er langt fra noen A4-familie. De underviser barna sine selv. Han arbeider i renovasjonen. Hun er hjemme. Barna er kommet på løpende bånd.

Visitten er over. Det går mot kveld og siste natt i fengselet.

- Jeg tror jeg har oppført meg bra og slipper vel ut etter to tredjedeler av soningen.

Men saken er likevel ikke løst. Fortsatt står Gesher oppført i folkeregisteret som «sønn». Men for familien, venner og kjente heter han Gesher - helt uproblematisk.

Ingen i Justisdepartementet kunne i går bekrefte om Kirsti er den første som har sonet fengselsstraff for brudd på navneloven. Ei heller hva som blir utgangen på navnesaken.

- Kjære barn kan ha mangt et navn, sier Kirsti Larsen.

Document URL: http://www.english.upenn.edu/~afilreis/88/gesherarticle.html
Last modified: Wednesday, 18-Jul-2007 16:25:58 EDT